Faren til Georg hadde en sykdom som gjorde at han levde en stund før han døde. Alle var forberedt på at det ville skje, siden han hadde fått vite at han hadde kreft. Under denne tiden da han var syk, skrev han et brev for hver dag som gikk. Dette får Georg tilbake av sin farmor i en alder av 15 år. I dette brevet har han laget en historie der han forteller om hvordan har har det der og da, og hvordan han også møtte sin store kjærlighet; nemlig moren til Georg. Det er rørende historie som får èn til å tenke. Det handler om å leve helt ut og ikke gi opp før døden intreffer. Dette beviser faren til Georg at han har gjort.
I 2009 ble det også laget en film ut ifra boka til Gaarder. Handlingen er selvfølgelig basert på boka, men jeg vil si at det er noen forandringer som jeg ikke kjente til i boka som oppstår i filmen. "Appelsinpiken" er en kjærlighetsdrama som omhandler både kjærligheten fra mann til kvinne og far til sønn. I denne filmen er ikke den nye stefaren og den "nye" lillesøsteren med, men moren bor helt alene. Dette er noe av forandringene som er gjort fra boka og over til filmen.
Jeg anbefaler både boka og filmen hvis du er ute etter å lese og se en historie som er dyp, som får deg til å tenke og ikke minst får deg til å forstå meningen med livet. Du vet ikke hva du har før du mister det ;) 
